Choose language:

Telefonnummer:55315050

Krisesenteret for kvinner

Hva kan vi gjøre for deg?

Vi er her for å lytte til deg, veilede og gi råd og støtte. Finn ut mer om oss, eller les historier fra kvinner som har opplevd mishandling. Kontakt oss – gjerne anonymt – du er ikke alene.

Om oss

Tilbake

Hva er krisesenteret?

Krisesenteret for kvinner i Bergen er et midlertidig bosted for kvinner og barn som har behov for å komme bort fra en voldelig og truende situasjon. Senteret fungerer som et bofelleskap, hvor kvinner selv organiserer de daglige gjøremål. Krisesenteret for Kvinner i Bergen er også et tilbud for kvinner bosatt utenfor Bergen.

Kvinner som blir mishandlet fysisk eller psykisk, opplever ofte at det er vanskelig å snakke om mishandlingen, selv til familie og venner. Mange føler det er å utlevere sitt privatliv og er ofte redde for å bli møtt med mistro og manglende forståelse.

All bruk av fysisk makt, psykisk mishandling og seksualisert vold er forbudt ved lov i Norge. Seksualisert vold er et samlebegrep for mishandling, voldtekt, incest og seksuelle overgrep mot barn. Også prostitusjon og pornografi er inkludert. Mishandling er like straffbart enten det skjer i hjemmet eller på gaten, mellom folk som er i familie med hverandre eller mellom ukjente.

Hvem er vi?

Vi er en frittstående og uavhengig organisasjon både politisk og livssynsmessig. Organisasjonen får økonomisk støtte fra Staten, Bergen kommune og andre kommuner i Hordaland. Vi som arbeider på Krisesenteret tilhører forskjellige alders- og yrkesgrupper. Vi er alle kvinner som ønsker å hjelpe andre kvinner som er i en vanskelig situasjon. Alle som er tilknyttet Krisesenteret har taushetsplikt. Vi jobber etter hjelp til selvhjelp prinsippet.

Hvordan kan vi hjelpe?

Krisesenteret er døgnåpent. Om ønskelig kan du ringe inn anonymt. Vi er her for å lytte til deg, veilede og gi råd og støtte. Vi kan hjelpe deg med å kontakte offentlige instanser som sosialkontor, legevakt, juridisk bistand og følge deg til politi ved anmeldelser osv.

Råd til deg som blir utsatt for vold:

  • Fortell om hva du blir utsatt for
  • Skriv dagbok
  • Fotografer skader
  • Kontakt nærmeste krisesenter

Krisesenteret for Kvinner i Bergen har taushetsplikt og hemmelig adresse. Vi er imidlertid pålagt meldeplikt til Barnevernet i de tilfeller der beboere/dagbrukere gir opplysninger om at hun eller barn ved avreise fra krisesenteret kan bli utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell mishandling eller om det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Vi er her for deg.

Last ned Krisesenteret årsmelding 2008

Vanlige spørsmål

Tilbake

Hvor lenge kan jeg bo på krisesenteret?

Det er ingen tidsavgrensing på hvor lenge du kan bo her. Situasjonen din og tryggheten din er det som avgjør. Noen kvinner er her for et par netter mens andre er her et par måneder.

Hvordan kommer jeg til krisesenteret?

Du ringer telefonnummer 55 31 50 50. Da får du prate med en som jobber ved senteret og kan fortelle litt om situasjonen din. Hvis du vil komme til oss avtaler vi tid og møtested der vi kommer og treffer deg og viser deg veien til oss.

Hvordan bor jeg hos dere?

Du får så langt det rekker et eget soverom. Huset fungerer som et bofelleskap der alle kvinnene sammen tar hånd om handling, matlaging og husvask i fellesområdene. Det er et kjøkken med god plass, et lekerom, et ungdomsrom og en stue i tillegg til soverommene og badene.

Hvem som jobber på krisesenteret?

Her jobber det bare kvinner. Det er alltid noen på jobb. Vi er alle kvinner fra 25 år og oppover med ulike utdannings- og yrkeserfaringer som ønsker å være tilstede for deg som er i en vanskelig situasjon. På dagtid jobber det dagansatte og miljøarbeidere som hjelper deg i hverdagen med samtaler og praktiske ting som kontakt med ulike instanser. På ettermiddag og natt er det vakter på huset som kan hjelpe deg og være tilstede for deg. Vi er her hele døgnet og vi er her for deg som bor her eller du som ringer for å få råd eller ringer for å komme.

Hvem kan bo på krisesenteret?

Blir du utsatt for trusler, trakassering, kontroll, psykisk mishandling, fysisk vold eller seksualisert vold er vi et lavtreskel akuttilbud for deg.

Må jeg fortelle noen at jeg bor på krisesenteret?

Alle som bor og jobber på krisesenteret har taushetsplikt. Du kan velge selv om du vil fortelle noen at du er her. Du kan være anonym om du vil.

Kan noen oppsøke meg på krisesenteret?

Vi opplyser aldri og til ingen hvem som bor her med mindre du ønsker det selv.

Hvor ligger krisesenteret?

Vi har hemmelig adresse. Dette er for at du skal føle deg helt trygg her.

Hva kan krisesenteret hjelpe meg med?

Vi kan hjelpe deg ved å være et sted du kan være trygg og falle til ro. Vi er ikke en behandlende institusjon. Vi hjelper deg med å kontakte advokat, lege, sosialkontor, politi og andre instanser som kan være med å hjelpe deg på veien videre ut av et forhold der du blir utsatt for trusler, trakassering, vold og annen psykisk og fysisk mishandling. Hvis det er behov for det kan vi følge deg til de ulike møtene. Vi er her for deg.

Hvordan kan jeg få klærne og tingene mine som er hjemme hvis jeg drar til dere?

Vi hjelper deg med å kontakte politiet som kan følge deg til hjemmet ditt for å hente klær og viktige papirer.

Hvor mange bor på krisesenteret?

Her bor det så mange som trenger å bo her. Det blir ikke fullt på krisesenteret.

Hvordan er det med barn på krisesenteret?

Det er viktig at du tar med deg barna ut av den vanskelige situasjonen når du kommer til oss. De har et eget lekerom og masse aktivitetsutsyr. For ungdommer har vi et eget ungdomsrom med blant annet datamaskin, tv-spill og arbeidsbord.

Jeg har ingen penger – hva gjør jeg?

Det er ingen hindring for å komme hit. Du kan komme med det du står og går i så hjelper vi deg med å kontakte sosialkontor for livsopphold, få overført barnetrygd og lignende.

Koster det noe å bo på krisesenteret?

Det koster ingenting å bo på krisesenteret. Du betaler matpenger for deg og eventuelt barna dine. Disse pengene handler kvinnene som bor her for i fellesskap. Matpenger er kr 75,- per kvinne og kr 30,- per barn per døgn.

Kan jeg fortsette i jobben min?

Det kan du. Det vi alltid gjør er å kartlegge sikkerheten din slik at du ikke utsetter deg for fare ved å oppsøke arbeidsplassen din. Vi sier ofte at det kan være en god ide å sykemelde seg for en kortere periode for å falle litt til ro og få oversikt over situasjonen din. Dette velger du selv.

Kan jeg komme og gå som jeg vil?

Ja. Du har din fulle frihet i behold her.

Kan jeg dra fra min norske mann? Mister jeg ikke barna og hva med oppholdstillatelsen?

Ingen skal måtte bo med en mishandler for å få oppholdstillatelse. Har du vært her kortere enn tre år så har du rettigheter på selvstendig oppholdstillatelse etter mishandlingsparagrafen. Har du barn som er norske kan du få familiegjenforening med dem. Dette kan vi hjelpe deg med å finne ut av ved for eksempel å ta kontakt med de advokatene vi bruker mye og som har veldig god erfaring med disse sakene.

Barn på Krisesenteret

Tilbake

Kan jeg ta med barna mine på krisesenteret?

Vi råder deg til å ta med deg barna når du reiser til krisesenteret. Det finnes barnesenger til småbarn samt køyesenger som mor og barn kan benytte seg av. Øvrige aldersgrenser for barn på Krisesenteret er 18 år for jenter og 16 år for gutter.

Kan barna mine forsette på skole og i barnehage mens vi er på krisesenteret?

Først og fremst er det viktig å finne ut om det er trygt for barnet ditt/barna dine å fortsette å gå på skolen og eller til barnehagen. Vi har advokater som vi setter deg i kontakt med slik at dere sammen kan ordne med sikkerhetstiltak rundt barnet ditt/barna dine frem til eventuell mekling og omsorgsfordeling er klargjort.

Dersom du har barn på skolen har de rett på skoleskyss til og fra skolen. Vi kan ta kontakt med skolen barnet/barna dine går på og skolen vil sende søknad til Fylkesmannen for å få dekket utgiftene for skoleskyssen. Barn som går i barnehage kan fortsette som før og dersom du ikke har eget transportmiddel vil vi hjelpe deg med å finne bussruter og riktig buss for å komme til og fra området barnehagen ligger i.

Er huset barnevennlig?

Det finnes et eget barnerom med diverse leker for større og mindre barn samt et ungdomsrom med spill, dataspill, og playstation. Ungdomsrommet kan også benyttes av voksne for å bruke pc med internett eller rommet kan benyttes som et sted for å trekke seg litt tilbake for å slappe av.

Miljøarbeidere på krisesenteret kan etter avtale med deg, se etter barnet ditt/barna dine dersom du har time med advokat, sosialkontor, eller andre instanser. Gi beskjed i god tid, slik at vi er sikre på at vi kan hjelpe deg. Om du kjenner deg sliten og ønsker noe avlastning, kan vi også være behjelpelige med dette.

Må jeg fortelle barnet mitt/barna mine at vi skal på krisesenteret? Og hva skal jeg si til barnet mitt/barna mine om hvor vi skal hvis/når de spør?

Du bestemmer selv hva du vil fortelle barnet ditt/barna dine om krisesenteret. Hvis du synes det er vanskelig å forklare barnet ditt/barna dine hvorfor dere må reise kan vi ha en samtale med det/dem når dere kommer til oss, men dette velger du selv.

Må jeg varsle fra til skolen og eller barnehagen om at jeg og barnet mitt/barna mine oppholder oss på krisesenteret?

Du velger selv hva du vil fortelle til skole og eller barnehage når dere bor på krisesenteret. Krisesenteret har hemmelig adresse og denne skal ikke oppgis til noen. Det kan noen ganger vært nyttig å informere skole og eller barnehage om at dere er på krisesenteret for at lærerer og eller pedagoger kan følge opp barnet ditt/barna dine litt ekstra i henhold til nye bestemmelser vedrørende hente/bringe situasjonen for barnet/barna.

Finnes det noen på krisesenteret som kan snakke med barnet mitt/barna mine om hva de kan ha opplevd hjemme?

Krisesenteret tilbyr ingen terapeutisk oppfølging, men vi tar gjerne en prat med barnet ditt/barna dine når dere har kommet til krisesenteret for å høre hvordan det/de har det. I samråd med deg kan vi finne ut om det kan være nyttig for barnet/barna å få profesjonell oppfølging. Vi kan da ta kontakt med ulike offentlige instanser for å sette i gang et tiltak.

Kvinners historier

Tilbake

Ina [19], Øst-Europa

De tvang meg til å prostituere meg

Ina kommer med politiet en fredagskveld. Hun er utsatt for menneskehandel fra øst-Europa og har klart å rømme fra bakmennene sine. Hun har vært tvunget til prostitusjon i en annen del av landet der hun har opplevd grov vold og overgrep fra bakmennene og fra kundene som har kjøpt en tvangsprostituert jente. Hun må flytte fordi bakmennene hennes er farlige. Hun er lei seg og føler seg ensom. Hun isolerer seg på rommet den første tiden. Etter hvert føler hun seg tryggere og ønsker å starte på skole og søke refleksjonsperiode. Fremtiden er fremdeles usikker men hun er godt i gang med å gi livet innhold og mening ved å gå på skole og ha en aktiv fritid. Hun oppsøker kirke og er med i koret der hun møter andre på sin alder.

Hamila [41], vernepleier fra Iran

Jeg trodde han ville endre seg

Vi hadde over en lengre periode kontakt med Hamila, en 41 år vernepleier fra Iran. Hun var over mange år blitt kontrollert av mannen sin. Hun ville veldig gjerne at mannen skulle endre seg slik at de kunne fortsette livet sitt sammen, men over tid og etter langvarig kontakt med krisesenteret så hun at det ikke skjedde noen endring hos ham. Hun valgte å komme til krisesenteret og sakte men sikkert bygde hun opp selvtilliten og tryggheten på seg selv til å klare livet på egen hånd. Hun er nå i full jobb og bor i en leilighet der hun trives godt. Etter en stund oppsøkte hun miljøet fra hjemlandet og fikk slik nye venner. Kvinnen fikk selvstendig oppholdstillatelse i landet etter mishandlingsparagrafen.

Susanna [38], jurist

Barna falt til ro på krisesenteret

Susanna er 38 år gammel og jurist. Hun kom til oss med to barn og var veldig fortvilet. Hun hadde levd i 9 år med en trakasserende og kontrollerende mann, men der ingen rundt dem ante hvordan de hadde det hjemme. Hun synes det var skremmende å være på krisesenteret men etter en kort periode falt mor og barn til ro på her. Mor så en positiv endring hos barna etter de kom hit. Susanna fikk etter hvert tilbud om å bo i en av våre gjennomgangsleiligheter der hun nå har fått seg et nettverk i nabolaget for seg og barna sine. Hun sliter fremdeles med angst etter det lange forholdet preget av psykisk mishandling, men blir stadig sterkere og er tilbake i jobben sin der hun har god støtte fra gode kollegaer.

Susanna [38], jurist

Barna falt til ro på krisesenteret

Susanna er 38 år gammel og jurist. Hun kom til oss med to barn og var veldig fortvilet. Hun hadde levd i 9 år med en trakasserende og kontrollerende mann, men der ingen rundt dem ante hvordan de hadde det hjemme. Hun synes det var skremmende å være på krisesenteret men etter en kort periode falt mor og barn til ro på her. Mor så en positiv endring hos barna etter de kom hit. Susanna fikk etter hvert tilbud om å bo i en av våre gjennomgangsleiligheter der hun nå har fått seg et nettverk i nabolaget for seg og barna sine. Hun sliter fremdeles med angst etter det lange forholdet preget av psykisk mishandling, men blir stadig sterkere og er tilbake i jobben sin der hun har god støtte fra gode kollegaer.

Marianne [52], regnskapssjef

Jeg endte på sykehus til slutt

Marianne kom til krisesenteret fra sykehuset med ganske store fysiske og psykiske skader. Hun var en velutdannet regnskapssjef på 52 år med to voksne barn. Hun hadde blitt utsatt for vold og krenkelser fra ektemannen sin over flere år. Det hadde oppstått en akutt situasjon der mannen hadde utøvd massiv vold mot kvinnen. Hun måtte innlegges på sykehus med store skader og hjernerystelse. Hun var redd mannen sin og fikk voldsalarm og det ble satt ned besøksforbud for mannen. Marianne hadde stor familie spredd over hele landet som støttet henne og ønsket henne bort fra den voldelige mannen. Etter syv uker da de fysiske skadene var noe leget dro hun til familie i en annen del av landet. Der hadde hun en jobb som stod og ventet på henne etter flott innstas fra familien.

Lalin [26], Thailand

Han sa jeg kom til å bli kastet ut av landet

Lalin, 26 år kom nygift fra Thailand til Norge for to år siden med håp om et lykkelig liv med sin norske mann. Kvinnen opplevde snart at mannen endret atferd og litt etter litt tok kontrollen over livet hennes. Hun ble utsatt for trusler og krenkelser. De hadde et lite barn sammen og mannen truet henne med at hun ville bli kastet ut av landet og at han skulle ha barnet deres. Lalin var redd og kjente ikke det norske systemet, men fikk hjelp av en nabo som så hva som foregikk. Etter samtaler med oss kom Lalin og datteren hit. De fikk et lengre opphold på grunn av en vanskelig økonomisk situasjon, men det ordnet seg etter hvert og hun er nå under utdannelse og i egen leilighet. Hun fikk hovedomsorgen for barnet og oppholdstillatelse i landet.

Karianne [34], sykepleier

Jeg ble nektet kontakt venner

Karianne, 34 år og sykepleier, var ung og forelsket. Hun og samboeren fikk raskt tre barn som sammen. Etter barnefødslene endret mannen atferd og tok mer og mer kontroll over kvinnens liv. Han innskrenket hennes sosiale kontakt og i perioder eskalerte den psykiske mishandlingen inn i fysisk vold. Mor prøvde å skåne barna, men det var til slutt et av barna som varslet naboen og politiet da mannen mishandlet moren. Etter samtale med oss ville Karianne komme hit og heldigvis kunne vi ordne det så barna fikk fortsette på skolen og med noen av fritidsaktivitetene. Hun anmeldte sin mann for mishandling og ettersom hun hadde betalt det meste i forholdet kunne hun beholde hjemmet mens mannen flyttet ut.

Rosanna [24], renholder

Han slo meg enda jeg var gravid

Rosanna var en 24 år gammel kvinne som jobbet som renholder. Hun kom til krisesenteret en ettermiddag. Hun hadde selv ringt politiet for å få hentet tingene sine i hennes og mannens felles hjem. Hun var over en lengre tid slått og krenket av mannen. Rosanna var nå gravid, men mannen mishandlet henne like fullt. Rosanna var redd for å miste sitt ufødte barn som følge av mishandlingen og besluttet å forlate mannen sin og oppsøke krisesenteret. Hun var fortvilet over situasjonen sin og veldig opprørt. Hun hadde lite støtte fra familien sin, men heldigvis hadde hun gode venner som ville henne godt. Etter en tid på krisesenteret flyttet hun i egen leilighet fast bestemt på å lage et godt liv for seg og barnet sitt.